English
Norwegian
French
Arabic (pdf)

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2015 skal tildeles den tunisiske «Kvartetten for nasjonal dialog» for dens avgjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølvannet av jasminrevolusjonen i 2011. Kvartetten kom i stand sommeren 2013 da demokratiseringsprosessen sto i fare for å bryte sammen som følge av politiske drap og omfattende sosial uro. Den etablerte en alternativ og fredelig politisk prosess da landet sto på randen av borgerkrig. Slik bidro den til at Tunisia på få år har kunnet etablere et konstitusjonelt styresett med grunnlovsfestede rettigheter for hele befolkningen, uavhengig av kjønn, politisk overbevisning og religiøs tro.

Fire sentrale organisasjoner fra det tunisiske sivile samfunn har utgjort Kvartetten for nasjonal dialog: fagbevegelsen UGTT (Union Générale Tunisienne du Travail), arbeidsgiverorganisasjonen UTICA (Union Tunisienne de l’Industrie, du Commerce et de l’Artisanat), menneskeretts¬organisasjonen LTDH (La Ligue Tunisienne pour la Défense des Droits de l’Homme) og den nasjonale advokatforeningen Ordre National des Avocats de Tunisie. De representerte i denne prosessen ulike sektorer og verdier i det tunisiske samfunnet: arbeidsliv og velferd, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter. Med dette som utgangspunkt utøvde Kvartetten med stor moralsk autoritet sin rolle som mekler og pådriver til fordel for en fredelig og demokratisk utvikling i Tunisia. Det er denne Kvartetten, ikke de fire organisasjonene hver for seg, som tildeles årets fredspris.

Den arabiske våren hadde sitt opphav i Tunisia i 2010-2011, men spredte seg raskt til en rekke land i Nord-Afrika og Midtøsten. I mange av disse landene har kampen for demokrati og grunnleggende rettigheter stanset opp eller blitt slått tilbake. I Tunisia har man derimot sett en demokratisk utvikling basert på et levende sivilsamfunn, med krav om respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

En viktig forutsetning for at revolusjonen i Tunisia munnet ut i fredelige og demokratiske valg i fjor høst, var den innsats Kvartetten gjorde for å støtte opp om arbeidet til den grunnlovgivende forsamlingen og forankre grunnlovsprosessen i brede lag av det tunisiske folk. Kvartetten la til rette for en fredelig dialog mellom folket, de politiske partiene og myndighetene og bidro til å finne samlende løsninger på en rekke utfordringer på tvers av politiske og religiøse skillelinjer. Den brede nasjonale dialogen som Kvartetten fikk i stand, motvirket en voldelig utvikling i Tunisia og kan derfor sammenliknes med funksjonen til de fredskongresser som Alfred Nobel viser til i sitt testamente.

Utviklingen i Tunisia etter det autoritære Ben Ali-regimets fall i januar 2011 er unik og bemerkelsesverdig av flere grunner. For det første viser den at islamistiske og sekulære politiske bevegelser kan samarbeide og oppnå betydelige resultater til landets beste. Tunisias eksempel understreker således verdien av dialog og samhørighet i en region preget av konflikt. For det andre viser utviklingen i Tunisia at sivilsamfunnets institusjoner og organisasjoner kan spille en avgjørende rolle i et lands demokratisering, og at en slik prosess, også under krevende omstendigheter, kan lede til frie valg og fredelig maktoverdragelse. Kvartetten for nasjonal dialog har mye av æren for at dette har latt seg gjøre og for at de positive gevinstene av jasminrevolusjonen ikke er gått tapt.

Tunisia står foran store politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer. Den Norske Nobelkomite håper at årets pris vil bidra til å trygge demokratiet i Tunisia og være til inspirasjon for alle som ønsker å fremme fred og demokrati i Midtøsten, Nord-Afrika og verden for øvrig. Mer enn noe annet er prisen ment som et håndslag til det tunisiske folk, som til tross for store utfordringer har lagt grunnlaget for en nasjonal forbrødring som komiteen håper vil tjene som et eksempel til etterfølgelse også i andre land.

Oslo, 10. oktober 2015