HKH Kronprins Haakon åpner en ny utstilling om Fridtjof Nansen på Verdens flyktningdag 20. juni. I 2022 er det hundre år siden Nansen mottok Nobels fredspris, og Nobels Fredssenter markerer jubileet med en utstilling om Nansens humanitære arv.

«Fridtjof Nansen er mest kjent som polfarer og oppdager, men han var også en ekte pioner i arbeidet med å hjelpe flyktninger og sultrammede», sier Nobels Fredssenters direktør Kjersti Fløgstad. «Med denne utstillingen ønsker vi å vise hvilken enorm betydning Nansens humanitære innsats har hatt, og hvordan han fortsatt inspirerer de som hjelper mennesker på flukt.» 

Polarhelten, forskeren og diplomaten Fridtjof Nansen mottok Nobels fredspris i 1922. Han fikk prisen for sitt arbeid for krigsfanger, sultrammede og flyktninger etter første verdenskrig. I utstillingen Nestekjærlighet i praksis: Arven etter Fridtjof Nansenløfter Nobels Fredssenter frem Nansens humanitære innsats gjennom originaldokumenter og fotografier, blant dem flere av Nansens egne. I tillegg forteller utstillingen historien om fem vinnere av Nansenprisen, som deles ut av UNHCR til individer eller organisasjoner som har gjort en spesiell innsats for å hjelpe mennesker på flukt.

Utstillingen åpnes av Kronprins Haakon på Verdens flyktningdag 20. juni. Flyktninghjelpen og UNHCR deltar på arrangementet.

100 Millioner på flukt

«For første gang har antall mennesker på flukt i verden passert 100 millioner. De aller fleste som fordrives får altfor lite oppmerksomhet og støtte. Det arbeidet Nansen gjorde ved å tale de meste sårbares sak og sikre rettighetene til flyktninger og statsløse, er noe vi nå må inspireres av,» sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland. «Norge som fredsnasjon og en viktig humanitær aktør må være bevisst på hvordan vi forvalter arven etter Nansen».

Nansen fikk i oppdrag av Folkeforbundet å lede arbeidet med tilbakesending av krigsfanger etter første verdenskrig, og hans enorme hjelpeoperasjon fraktet 450 000 fanger hjem. Han ble Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger og innførte Nansenpasset, som ga hundretusener statsløse mulighet til å krysse landegrensene. Senere arbeidet han for de sultrammede i Sovjet-Russland, et arbeid som var drevet av et sterkt ønske om å hjelpe etter at han med egne øyne så lidelsene til de sultrammede. Han jobbet iherdig med å finansiere hjelpearbeidet, og med sine egne bilder av sultrammede barn reiste han rundt for å skaffe penger. 

Flere av bildene Nansen tok på sine reiser vises frem i utstillingen på Nobels Fredssenter.

«Nansen var en av de første som brukte fotografier for å skape sympati og skaffe penger til folk i nød. Også på dette området var han en pioner. Bildene vekker fortsatt sterke følelser, og koblingen til situasjonen i Ukraina gjør det enda mer opprørende å se dem», sier Kjersti Fløgstad. 

Utstillingen Nestekjærlighet i praksis: Arven etter Fridtjof Nansenvises frem til 31. desember 2022.