Odd Hassel’s speech at the Nobel Banquet in Stockholm, December 10, 1969 (in Norwegian)

Deres Majestet, Kongelige Höyheter, Mine Damer og Herrer,

Jeg er blitt overlatt av min med-kjemiker, doctor Barton, å si noen takkens ord i dag i anledning av den storartede mottakelse vi har hatt i Stockholm. Og til og med å tale norsk. Nu er det jo så at de fleste som her er til stede sikkert forstår norsk, men det kan jo hende at det er noen av mine med-laureater som ikke vil forstå hvert eneste ord. Men det jeg gjerne vil ha sagt – det er en hjertelig takk fra oss alle for den vennlige mottakelse og for den storartede fest som vi har opplevet i dag.

Det er jo så at vi kan si at de store ting som skjer i naturvitenskapen i dag, de er mere knyttet til biologien eller til partikkelfysikken enn til den egentlige kjemi. Men vi har i de senere år likevel fått en utvikling i beskrivelsen og forståelsen av finheten i molekylenes bygning og i deres bevegelighet, som har vært av en viss betydning for den praktiske kjemi og for forståelsen av den teoretiske kjemi.

Og jeg har konstatert med glede at det var en viss tilfredshet blant de mange – i ethvert fall i Norge – som arbeider med strukturproblemer i kjemien, over at disse tingene også fikk en viss anerkjennelse gjennom tildelingen av Nobel-prisene. Og det har virket stimulerende på de yngre som arbeider med den utpreglede struktur-kjemi fra den fysikalsk-kjemiske siden at så er tilfelle.

Jet vet at doctor Barton er enig med meg i at vi föler oss meget takknemlige over denne tildeling og over den storartede mottakelse og behandling vi har fått i Stockholm.