English
Norwegian

Nobel Lecture, Oslo, 10. desember, 2006.

Deres Majesteter, Deres Kongelige Høyheter, ærede medlemmer av den norske Nobelkomiteen, Eksellenser, Mine damer og herrer,

Jeg er sammen med Grameen Bank svært beæret over å motta denne meget prestisjefylte prisen. Vi er begeistret og overveldet over å ha blitt vist en slik ære. Helt siden det ble kunngjort hvem som hadde vunnet Nobels fredspris, har jeg mottatt hilsninger fra hele verden, men det som har rørt meg aller mest er alle de telefonene jeg nesten daglig har mottatt fra låntakere i Grameen Bank i fjerntliggende landsbyer i Bangladesh som bare ønsker å fortelle meg hvor stolte de er over å ha fått en slik anerkjennelse.

Ni valgte representanter for de 7 millioner låntakerne/eiere i Grameen Bank har reist sammen med meg hele veien til Oslo for å motta denne prisen. Jeg vil takke den norske Nobelkomiteen på deres vegne for årets tildeling av Nobels fredspris til Grameen Bank. Ved å gi deres institusjon denne meget prestisjefylte prisen, har dere vist dem en ære uten sidestykke. Takket være denne prisen, deltar ni stolte kvinner fra ulike landsbyer i Bangladesh som Nobelprisvinnere under denne seremonien, noe som gir en helt ny mening til Nobels fredspris.

Alle låntakerne i Grameen Bank feirer denne dagen som den største dagen i sine liv. De samler seg rundt nærmeste fjernsynsapparat i landsbyer over hele Bangladesh sammen med andre landsbyboere for å se på overføringen av denne seremonien.

Årets pris står for den høyeste ære og verdighet for hundre millioner av kvinner rundt om i verden som hver eneste dag kjemper for å tjene til livets opphold og gi håp om et bedre liv til sine barn. Dette er et historisk øyeblikk for dem.

Fattigdom er en trussel mot freden

Mine damer og herrer:

Ved å tildele oss denne prisen, har den norske Nobelkomiteen gitt viktig støtte til ideen om at fred er uløselig knyttet sammen med fattigdom. Fattigdom er en trussel mot freden.

Inntektsfordelingen i verden sier sitt. Nittifire prosent av verdens inntekter går til 40 prosent av befolkningen mens seksti prosent av befolkningen lever på kun 6 prosent av verdens inntekter. Halvparten av verdens befolkning lever på to dollar om dagen. Over en milliard mennesker lever på under én dollar om dagen. Dette er ingen oppskrift for fred.

Det nye tusenåret ble innledet med en stor global drøm. Verdens ledere kom i år 2000 sammen i FN og vedtok blant annet et historisk mål om å halvere fattigdommen innen 2015. Aldri tidligere i menneskehetens historie hadde hele verden stått sammen og i fellesskap vedtatt et så ambisiøst mål, med en klart angitt tidsramme og omfang. Men så inntraff 11. september og Irak-krigen og plutselig mistet verdensopinionen fokus på denne drømmen, og vi så at verdensledernes oppmerksomhet dreide fra bekjempelse av fattigdom til bekjempelse av terrorisme. Så langt har USA alene brukt over 530 milliarder $ på Irak-krigen.

Jeg mener at det ikke er mulig å bekjempe terrorisme med militære virkemidler. Terrorisme må fordømmes i sterke ordelag. Vi må ta klar avstand fra terrorisme og finne virkemidler som gjør det mulig å få slutt på dette fenomenet. Vi må ta for oss de dyptgripende årsakene til terrorismen hvis vi skal å få bukt med den én gang for alle Jeg mener at det å bruke ressurser på å forbedre de fattiges liv er en langt bedre strategi enn å bruke dem på våpen.

Fattigdom betyr frarøvelse av alle menneskerettigheter

Fred må forstås på en human måte 3/4 på en bred sosial, politisk og økonomisk måte. Freden trues av en urettferdig økonomisk, sosial og politisk orden, fravær av demokrati, miljøødeleggelser og fravær av menneskerettigheter.

Fattigdom er fravær av alle menneskerettigheter. Frustrasjon, fiendtlighet og sinne som skyldes nedverdigende fattigdom kan ikke føre til fred i noe samfunn. Ønsker man å bygge en stabil fred, må man finne ut hvordan man kan gi folk muligheten til å leve et anstendig liv.

Å skape muligheter for flertallet av befolkningen – de fattige – står sentralt i det arbeidet som vi har viet våre liv til over de siste 30 årene.

Grameen Bank

Selv ble jeg ikke engasjert i kampen mot fattigdommen som politiker eller forsker. Jeg engasjerte meg fordi fattigdom var noe som omga meg og som jeg ikke kunne snu ryggen til. I 1974 var det vanskelig for meg å undervise i fine økonomiske teorier på universitetet samtidig som Bangladesh var rammet av en fryktelig sultkatastrofe. Stilt overfor knugende fattigdom og hungersnød, så jeg plutselig hvor hule disse teoriene var. Jeg ville gjøre noe straks for å hjelpe folk rundt meg, om jeg så bare fikk hjulpet ett eneste menneske til å komme seg gjennom nok én dag på en litt bedre måte. Dette gjorde at jeg ble konfrontert med de fattiges kamp for å skrape sammen små beløp som kunne strekke til livets opphold. Jeg ble sjokkert over å oppdage at en kvinne i landsbyen, som hadde lånt mindre enn én dollar hos utlåneren, måtte gi ham eneretten til å kjøpe alt hun produserte til den prisen han selv fastsatte. For meg var dette slavearbeid.

Jeg bestemte meg for å utarbeide en liste over alle ofrene for denne utlåns-“virksomheten” i landsbyen som lå rett ved siden av universitetsområdet. Da listen var ferdig, hadde jeg navnene på 42 ofre som til sammen hadde lånt 27 US $. Jeg tilbød dem 27 US $ fra min egen lomme for å få dem ut av pengeutlånernes klør. Den entusiasme som dette lille bidraget skapte hos folk, var det som fikk meg til å engasjere meg ytterligere. Hvis jeg kunne glede så mange mennesker med et så lite pengebeløp, hvorfor ikke gjøre mer av det samme?

Og det er det jeg har forsøkt å gjøre helt siden den gangen. Det aller første jeg gjorde var å forsøke å overbevise banken på universitetsområdet om å låne ut penger til de fattige. Men dette fungerte ikke. Banken sa at de fattige ikke var kredittverdige. Etter at jeg hadde jobbet iherdig med dette i flere måneder uten hell, tilbød jeg meg å stille som garantist for lån til de fattige. Jeg ble forbløffet over resultatet. De fattige betalte tilbake sine lån innen fristen hver eneste gang! Men jeg støtte fortsatt på problemer da jeg ville utvide ordningen til å omfatte eksisterende banker. Det var da jeg bestemte meg for å opprette en egen bank for fattige og i 1983 lyktes jeg endelig med dette. Jeg ga banken navnet Grameen Bank, eller landsbybanken.

I dag yter Grameen Bank lån til nærmere 7 millioner fattige, hvorav 97 prosent er kvinner, i 73.000 landsbyer i Bangladesh. Grameen Bank gir fattige familier lån uten sikkerhet til inntektsgivende virksomhet, boliger, studier og mikrobedrifter og tilbyr i tillegg en rekke attraktive sparings-, pensjonsfonds- og forsikringsprodukter til sine medlemmer. Siden ordningen med boliglån ble innført i 1984, er den blitt benyttet til å bygge 640.000 hus. Det er kvinnene selv som står som de juridiske eierne av disse husene. Vi har fokusert på kvinner fordi vi har sett at det å gi lån til kvinnene gir flest fordeler for familien.

Til sammen har banken gitt lån som tilsvarer ca. 6,0 milliarder US $. Tilbakebetalingsgraden er på 99%. Grameen Bank går rutinemessig med overskudd. Banken er økonomisk selvfinaniserende og har ikke tatt imot midler fra givere siden 1995. Grameen Banks innskudd og egne ressurser tilsvarer i dag 143 prosent av alle utestående lån. Ifølge Grameen Banks interne undersøkelse, har 58 prosent av våre låntakere nå kommet over fattigdomsgrensen.

Grameen Bank startet opp som et bitte lite lokalt forankret prosjekt som ble drevet ved hjelp av flere av mine studenter, som var lokale ungdommer. Tre av disse studentene arbeider fortsatt sammen med meg etter alle disse årene, i toppledelsen i Grameen Bank. De er her i dag for å ta imot denne æresbevisningen som dere nå gir oss.

Denne ideen, som startet opp i Jobra, en liten landsby i Bangladesh, har spredt seg til resten av verden og det finnes nå Grameen-lignende ordninger i nesten alle verdens land.

Andre generasjon

Det er nå 30 år siden vi startet opp. Vi ser på barna til våre låntakere hva slags effekt vårt arbeid har hatt på deres liv. Kvinner som er låntakere hos oss prioriterer nesten alltid barna høyest. Ett av de seksten slagordene som de utarbeidet og levde etter, gikk ut på å sende barna på skole. Grameen Bank oppmuntret dem og ganske snart gikk samtlige barn på skole. Mange av disse barna oppnådde toppresultater i sine klasser. Vi ønsket å feire dette, og derfor opprettet vi en stipendordning for begavede studenter. Grameen Bank deler nå ut 30.000 stipendier hvert år.

Mange av barna har tatt høyere utdanning for å bli leger, ingeniører, lærere eller har tatt en annen fagutdannelse. Vi har innført studielån for å gjøre det lettere for Grameen-studenter å fullføre høyere utdanning. Noen av dem har nå tatt en doktorgrad. Det er 13.000 studenter som får studielån. Over 7.000 nye studenter kommer nå til hvert år.

Vi skaper en helt ny generasjon som vil være godt rustet for å bringe sine familier ut av fattigdommens grep. Vi ønsker å skape et brudd i fattigdommens historiske kontinuitet.

Tiggere kan konvertere til næringsvirksomhet

I Bangladesh har tilbudet om mikrokreditt allerede nådd ut til 80 prosent av de fattige familiene. Vi håper at vi innen 2010 skal ha nådd ut til 100 prosent av de fattige familiene.

For tre år siden startet vi opp et eget program med fokus på tiggere. Ingen av Grameen Banks regler gjelder for dem. Lånene er rentefrie; de kan betale inn det beløpet de selv ønsker, når de måtte ønske det. Vi foreslo at de kunne ta med seg småvarer som snacks, leker eller husholdningsartikler når de gikk fra hus til hus for å tigge. Denne ideen slo an. I dag er det 85.000 tiggere som deltar i programmet. Ca. 5.000 av dem har helt sluttet å tigge. Et typisk lån til en tigger er på 12 $.

Vi oppmuntrer og støtter ethvert forslag som kan hjelpe fattige til å komme seg ut av fattigdommen. Vi fremholder alltid ideen om å bruke mikrokreditt i tillegg til andre tiltak fordi vi mener at mikrokreditt gjør at slike tiltak fungerer bedre.

Informasjonsteknologi for fattige

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) forandrer raskt vår verden ved å skape en avstands- og grenseløs verden med øyeblikkelig kommunikasjon. Den er i ferd med å bli stadig billigere og billigere. Jeg øynet en mulighet for at de fattige kunne endre sine liv hvis de fikk tilgang til denne teknologien for å dekke sine behov.

Som et første skritt for å bringe IKT ut til de fattige, opprettet vi et mobiltelefonselskap, Grameen Phone. Vi ga lån fra Grameen Bank til fattige kvinner slik at de kunne kjøpe mobiltelefoner og selge telefontjenester i landsbyene. Vi så synergieffekten mellom mikrokreditt og IKT.

Telefonvirksomheten ble en suksess og en populær virksomhet blant Grameens låntakere. Telefondamene satte seg raskt inn i og fornyet telefonvirksomheten, som har blitt den raskeste måten å komme seg ut av fattigdommen og oppnå samfunnets respekt på. I dag er det nærmere 300.000 telefondamer som tilbyr telefontjenester i landsbyer rundt om i Bangladesh. Grameen Phone har over 10 millioner abonnenter og er landets største mobiltelefonselskap. Selv om telefondamene kun utgjør en liten andel av det samlede antall abonnenter, står de for 19 prosent av selskapets inntekter. 4 av de ni styremedlemmene som deltar på den høytidelige seremonien her i dag, er telefondamer.

Grameen Phone er et joint-venture eid av Telenor i Norge og Grameen Telecom i Bangladesh. Telenor eier 62 prosent av selskapets aksjer, mens Grameen Telecom eier 38 prosent. Vår visjon er at vi til slutt skal omdanne dette selskapet til et sosialt forretningsforetak ved at de fattige kvinnene i Grameen Bank skal bli majoritetseiere. Dette er et mål vi jobber for å nå. En dag vil Grameen Phone bli nok et eksempel på et stort foretak eid av fattige.

Fri markedsøkonomi

Kapitalismen fokuserer på det frie markedet. Det hevdes at jo friere markedet er, desto bedre vil kapitalismen gi svar på spørsmålene om hva, hvordan og for hvem. Det hevdes også at individets søken etter personlig vinning vil gi et optimalt kollektivt resultat.

Jeg går inn for å styrke friheten i markedet. Men samtidig er jeg veldig misfornøyd med de begrepsmessige begrensningene som markedsaktørene pålegges. Dette springer ut av ideen om at næringsdrivende er endimensjonale mennesker, som bare har ett formål med sin forretningsvirksomhet, nemlig profittmaksimering. En slik fortolkning av kapitalismen isolerer de næringsdrivende fra de politiske, emosjonelle, sosiale, åndelige og miljømessige dimensjonene i livet. Dette ble kanskje innført som en fornuftig forenkling, men det fjernet det som er selve essensen i menneskenes liv.

Mennesker er fantastiske vesener utrustet med ubegrensede menneskelige egenskaper og evner. Våre teoretiske utlegninger bør gi rom for at disse egenskapene skal få utfolde seg, og ikke ta utgangspunkt i at de ikke finnes.

Mange av verdens problemer skyldes denne begrensningen som er lagt på aktørene i det frie markedet. Verden har ikke løst problemet med den knugende fattigdommen som halvparten av verdens befolkning lever under. Flertallet av verdens befolkning får ikke tilgang på helsetjenester. Det landet som har det rikeste og frieste markedet i verden, er ute av stand til å tilby helsetjenester til en femtedel av sin befolkning.

Vi har vært så imponert over det frie markedets suksess at vi aldri har våget å gi uttrykk for noen tvil når det gjelder det grunnleggende postulatet. For å forverre det hele har vi jobbet ekstra hardt for å forandre oss slik at vi i så stor grad som mulig ligner de endimensjonale menneskene som inngår i teoriens begrepsapparat. Dette har vi gjort for at den frie markedsmekanismen skal fungere så friksjonsfritt som mulig.

Ved å gi begrepet “næringsdrivende” en bredere definisjon, kan vi endre kapitalismens karakter drastisk, og løse mange av de uløste sosiale og økonomiske problemene innenfor rammen av det frie markedet. La oss anta at en næringsdrivende, i stedet for å bare være motivert av én ting (som profittmaksimering), nå er motivert av to ting som er gjensidig utelukkende, men like viktige – a) profittmaksimering og b) gjøre gode gjerninger for menneskeheten og for verden.

Hver motivasjonsfaktor vil føre til en egen form for forretningsvirksomhet. La oss kalle den første formen for forretningsvirksomhet en profittmaksimerende forretningsvirksomhet og den andre formen for en sosial forretningsvirksomhet.

Sosial forretningsvirksomhet vil være en ny form for virksomhet som lanseres på markedet, hvor formålet er å utgjøre en forskjell i verden. De som investerer i sosial forretningsvirksomhet vil kunne få tilbake sin investering, men vil ikke få utbetalt utbytte fra selskapet. Overskuddet vil bli pløyet tilbake til selskapet slik at det kan nå ut til flere og at kvaliteten på selskapets produkt eller tjeneste kan forbedres. En sosial forretningsvirksomhet vil være et selskap som ikke er tapsbringende, men som heller ikke gir utbytte.

Når slike sosiale forretningsforetak er blitt lovregulert, vil mange eksisterende selskaper satse på å opprette slike sosiale forretningsvirksomheter i tillegg til sin opprinnelige virksomhet. Mange aktivister fra frivillig sektor vil også se på dette som et attraktivt alternativ. Til forskjell fra frivillig sektor, hvor man må samle inn penger fra givere for å holde virksomheten i gang, vil en sosial forretningsvirksomhet være selvfinansierende og skape overskudd som gjør det mulig å ekspandere siden det dreier seg om foretak som ikke er tapsbringende. Sosial forretningsvirksomhet vil gå inn i en ny og egen form for kapitalmarked for å reise kapital.

Ungdommer rundt om i hele verden, spesielt i rike land, vil bli tiltrukket av ideen om sosial forretningsvirksomhet siden de gjennom dette vil bli utfordret til å gjøre noe viktig for vår verden ved å ta i bruk sitt kreative talent. Mange av dagens ungdommer føler frustrasjon over at det i dagens kapitalistiske verden ikke finnes noen verdige utfordringer som kan skape begeistring hos dem. Sosialismen ga dem en drøm å kjempe for. Ungdommer drømmer om å skape sin egen, perfekte verden.

Sosial forretningsvirksomhet tar for seg nesten alle de sosiale og økonomiske problemene i verden. Utfordringen ligger i å utvikle nyskapende forretningsmodeller og bruke dem til å oppnå de ønskede sosiale virkninger på en kostnadseffektiv og velfungerende måte. Helsetjenester til fattige, finanstjenester til fattige, informasjonsteknologi til fattige, utdanning og opplæring til fattige, fornybar energi – alle disse feltene er spennende felter for sosial forretningsvirksomhet.

Sosial forretningsvirksomhet er viktig fordi den tar opp sentrale problemstillinger som menneskeheten er opptatt av. Den kan bidra til å endre livene til de 60 prosent av verdens befolkning som befinner seg helt nederst på rangstigen og løfte dem ut av fattigdommen.

Grameens sosiale forretningsvirksomhet

Selv profittmaksimerende selskaper kan utformes som sosiale forretningsforetak ved at man gir fullt eierskap eller majoritetseierskap til de fattige. Dette er den andre formen for sosial forretningsvirksomhet. Grameen Bank faller inn under denne kategorien.

De fattige kan få aksjer i disse selskapene i gave fra givere, eller de kan kjøpe aksjer for egne penger. Låntakerne kjøper aksjer i Grameen Bank for egne penger og disse aksjene ikke overdras til personer som ikke er låntakere. Et engasjert, profesjonelt team står for den daglige driften av banken.

Bilaterale og multilaterale givere kunne lett opprette en slik form for sosial forretningsvirksomhet. Når en giver gir et lån eller en bevilgning for å få bygget en bro i mottakerlandet, kan det opprettes et “broselskap” som eies av de fattige på lokalplanet. Et engasjert forvaltningsselskap kan få ansvaret for å drive selskapet. Selskapets overskudd går til de fattige i form av betaling av utbytte, eller til bygging av flere broer. Mange infrastruktur-prosjekter, som veier, motorveier, flyplasser, havner, forsyningssskaper kan utformes på denne måten.

Grameen har opprettet to sosiale forretningsvirksomheter av den første typen. Den ene er en yoghurt-fabrikk, som fremstiller yoghurt tilsatt vitaminer o.l. for å gi ernæring til underernærte barn, og dette er et joint-venture med Danone. Den vil fortsette å bygge ut sin virksomhet inntil denne yoghurten når ut til samtlige underernærte barn i Bangladesh. Den andre er en øyesykehus-kjede. Hvert sykehus skal foreta 10.000 operasjoner av grå stær årlig til differensierte priser for rike og fattige.

Sosialt børsmarked

For å koble investorene sammen med slike sosiale forretningsforetak, må vi opprette et sosialt børsmarked hvor det kun handles med aksjer i sosiale forretningsforetak. En investor vil henvende seg til en slik børs med et klart ønske om å finne en sosial forretningsvirksomhet som står for det han er opptatt av. De som er ute etter å tjene penger vil henvende seg til det eksisterende aksjemarkedet.

For at et sosialt børsmarked skal kunne fungere godt, må vi opprette ratingselskaper, standardisere terminologien, definisjonene, innføre effektevalueringsverktøy, rapporteringsformater og nye finanspublikasjoner, som for eksempel The Social Wall Street Journal. Bedriftsøkonomiske utdanningsinstitusjoner vil tilby utdanning og utstede vitnemål i sosial forretningsvirksomhet slik at unge ledere lærer hvordan de skal drive sosial forretningsvirksomhet mest mulig effektivt, og fremfor alt, bli inspirert til å starte opp sosiale forretningsforetak selv.

Sosiale forretningsvirksomheters rolle i globaliseringen

Jeg støtter globaliseringen og mener den kan gi de fattige større fordeler enn alternativet. Men det må være den riktige formen for globalisering. For meg er globaliseringen som en hundrefelts motorvei som går på kryss og tvers av kloden. Hvis det er fritt frem for alle på denne motorveien, vil alle feltene bli overtatt av kjempelastebiler fra verdens store økonomier. Rickshawene fra Bangladesh vil bli presset ut av motorveien. For å skape en vinn-vinn-situasjon må vi ha trafikkregler, trafikkpoliti og trafikkmyndigheter for denne globale motorveien. Regelen om “den sterkestes rett” må erstattes av regler som sikrer de fattigste en plass og en del av kaka, uten å bli skjøvet ut over sidelinja av de sterke. Globaliseringen må ikke bli til finansimperialisme.

Slagkraftige multinasjonale sosiale forretningsforetak kan opprettes slik at gevinsten ved globaliseringen beholdes av fattige mennesker og fattige land. Sosiale forretningsvirksomheter vil enten gi fattige mennesker eierskap, eller sørge for at fortjenesten beholdes av de fattige landene, siden de ikke skal ta ut utbytte. Direkte utenlandske investeringer foretatt av utenlandske sosiale forretningsforetak vil bli spennende nyheter for mottakerland. Å bygge opp en sterkere økonomi i fattige land ved å ivareta deres nasjonale interesser overfor selskaper som driver utplyndring vil være en viktig oppgave for sosiale forretningsvirksomheter.

Vi skaper det vi ønsker oss

Vi får det vi vil ha, eller det vi ikke avviser. Vi aksepterer det faktum at vi alltid vil ha fattige rundt oss og at fattigdommen er en del av menneskeskjebnen. Det er nettopp dette som er grunnen til at vi fortsatt har fattige rundt oss. Hvis vi fullt og helt hadde ment at fattigdom er uakteptabelt og ikke hører hjemme i et sivilisert samfunn, hadde vi bygget opp institusjoner og ført en politikk som hadde vært egnet til å skape en fattigdomsfri verden.

Vi ville reise til månen, så da gjorde vi det. Vi oppnår det vi ønsker å oppnå. Hvis det er noe vi ikke oppnår, så er det fordi vi ikke har gått ordentlig inn for det. Vi skaper det vi ønsker oss.

Hva vi ønsker oss og hvordan vi skal skaffe oss det, vil være avhengig av vår tankesett. Det er uhyre vanskelig å endre vårt tankesett når det først har blitt formet. Vi må finne ut hvordan vi skal kunne endre perspektiv kontinuerlig og rekonfigurere vårt tankesett raskt når ny kunnskap vokser frem. Vi kan rekonfigurere vår verden hvis vi greier å rekonfigurere vårt tankesett.

Vi kan sette fattigdommen på museum

Jeg tror vi kan skape en verden uten fattigdom fordi fattigdommen ikke er skapt av de fattige. Den er skapt og opprettholdes av det økonomiske og sosiale systemet som vi har utformet for oss selv; de institusjoner og begreper som dette systemet består av; den politikken som vi fører.

Fattigdommen oppstod fordi vi bygget vårt teoretiske rammeverk på postulater som undervurderer menneskenes evner, ved at vi utarbeidet for snevre begreper (begreper som for eksempel forretningsvirksomhet, kredittverdighet, entreprenørskap, sysselsetting) eller bygget opp halvferdige institusjoner (som for eksempel finansinstitusjoner, hvor de fattige utestenges). Fattigdom skyldes feil i begrepsapparatet mer enn manglende evner fra menneskenes side.

Jeg tror fullt og fast at vi kan skape en verden uten fattigdom hvis vi alle tror på det. I en verden uten fattigdom skal du bare kunne se fattigdom hvis du går på et fattigdomsmuseum. Når skolebarn besøker fattigdomsmuseet, vil de bli forskrekket over å se hvilke forferdelige og uverdige forhold enkelte mennesker levde under. De vil anklage sine forfedre for å ha tolerert en slik inhuman situasjon, som eksisterte så lenge og rammet så mange.

Et menneske som fødes inn i denne verden, er fullt utrustet ikke bare til å ta vare på seg selv, men også til å bidra til at flere mennesker i verden får det bedre. Noen er så heldige at de til en viss grad får muligheten til å utforske sitt potensiale, mens mange andre lever et helt liv uten noensinne å få muligheten til å pakke opp denne fantastiske gaven som de ble født med. De går uutforsket i graven og verden får aldri nyte godt av deres skaperevne og deres bidrag.

Grameen har gitt meg en urokkelig tro på menneskenes skaperevne. Dette har ført til at jeg mener at mennesket ikke er født til å lide under sult og fattigdom.

For meg er fattige mennesker som bonsaitrær. Når du planter det beste frøet fra det høyeste treet i en blomsterpotte, får du en kopi av det høyeste treet, men det blir bare noen tommer høyt. Det er ingenting i veien med det frøet du plantet, det er bare ikke nok jord. Fattige mennesker er bonsaitrær. Det er ingenting i veien med frøene deres. Det er bare det at samfunnet aldri ga dem noe grunnlag å vokse på. Alt som skal til for å bringe fattige mennesker ut av fattigdommen, er at vi skaper et utviklende miljø for dem. Så snart de fattige kan slippe løs sin energi og sin skaperevne, vil fattigdommen raskt forsvinne.

La oss stå sammen om å gi ethvert menneske en rimelig sjanse til å frigjøre sin energi og sin skaperevne.

Mine damer og herrer,

La meg avslutningsvis gi uttrykk for min dypfølte takk til den norske Nobelkomiteen for deres anerkjennelsen av at fattige mennesker, og i særdeleshet fattige kvinner, både har et potensiale og en rett til å leve et anstendig liv, og at mikrokreditt bidrar til å frigjøre dette potensialet.

Jeg tror at den æresbevisningen vi er blitt tildelt vil inspirere til mange flere modige initiativer rundt om i verden slik at vi får et historisk gjennombrudd når det gjelder å avskaffe den globale fattigdommen.

Tusen takk.