English
English (pdf 429 kB)
Norwegian
Arabic (pdf 273 kB)

Nobelforedrag av Tawakkol Karman, Oslo, 10. desember 2011.

I Guds, Den barmhjertige og nådiges navn

Deres Majesteter, Deres Kongelige Høyheter, Eksellenser, ærede Nobelkomité, den arabiske vårens og revolusjonens ungdom på arenaen for ytringsfrihet og endring og alle verdens frie folk,

Fred være med dere fra talerstolen for Nobels fredspris

Det er med stor glede og begeistring jeg vil få lov til å uttrykke min takknemlighet for den æren jeg er blitt vist sammen med mine kolleger i kampen for fred, Hennes Eksellense President Ellen Johnson-Sirleaf og Leymah Gbowee, gjennom denne internasjonale prisen, som er av stor moralsk og menneskelig betydning. Takk for denne prisen som jeg oppfatter som en stor heder for meg personlig, for mitt land Jemen, for alle arabiske kvinner, for alle kvinner i verden og alle folk som lengter etter frihet og verdighet. Jeg aksepterer prisen på egne vegne og på vegne av Jemens og andre arabiske lands revolusjonære ungdom, som i dag leder an i den fredelige kampen mot tyranni og korrupsjon med stort moralsk mot og politisk klokskap.

Alfred Nobels drøm om en verden hvor freden skulle seire og kriger forsvinne, har ennå ikke gått i oppfyllelse, men håpet om at dette skal skje har vokst seg større og innsatsen for å få dette til har mangedoblet seg. Nobels fredspris gir fortsatt åndelig og emosjonell fremdrift til dette håpet. I mer enn hundre år har denne prisen stått som et bevis for verdier som fredelig kamp for rettigheter, rettferdighet og frihet, og også som et bevis på hvor feilslått vold og kriger er ved at de gir andre resultater enn forventet og ødeleggende resultater.

Jeg har alltid ment at det er mulig å kjempe mot undertrykkelse og vold uten selv å ty til de samme midlene. Jeg har alltid ment at den menneskelige sivilisasjon er frukten av både kvinners og menns innsats. Når kvinner behandles urettferdig og fratas sine naturlige rettigheter i denne prosessen, vil sosiale svakheter og kulturelle sykdommer slå ut i full blomst, og til syvende og sist vil hele samfunnet, både menn og kvinner, bli skadelidende. Løsningen på kvinners problemer kan kun finnes innenfor rammen av et fritt og demokratisk samfunn som frigjør den menneskelige energi, både kvinners og menns energi i fellesskap. Vår sivilisasjon kalles den menneskelige sivilisasjon og den kan ikke tilskrives bare menn eller bare kvinner.

Mine damer og herrer,

Siden Nobels fredspris første gang ble tildelt i 1901, har millioner av mennesker dødd i kriger som kunne ha vært unngått hvis man hadde utvist litt mer klokskap og mot. De arabiske landene har stått for sin andel av disse tragiske krigene, selv om deres land er profetienes land og landet for guddommelige fredsbudskap. Fra dette landet kommer Toraen med budskap som: “Du skal ikke slå i hjel” og Bibelen, som lover at: “Salige er de som skaper fred,” og sluttbudskapet i Koranen som sier at “Dere som tror, søk hen til fred og harmoni alle sammen.” Samt advarselen om at “den som dreper et menneske uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten.”

Trass i store vitenskapelige bragder, er menneskehetens historie stenket med blod. Millioner har blitt ofre for rikers vekst og fall. Dette er hva eldre historie forteller oss og hva nyere historie bekrefter! I det aller siste har vi sett at essensen i budskap som appellerer om fred, er blitt trampet på, og menneskenes samvittighet er blitt overdøvet av lyden av krigsfly, rakettkastere, missiler, bomber og andre drapsmaskiner!

Mine damer og herrer,

Menneskehetens følelse av ansvar for å skape et anstendig liv og gjøre det verdt å leve dette livet med verdighet, har alltid vært sterkere enn viljen til å ta liv. Selv om det har vært store slag, har menneskeslekten overlevd, noe som er det tydeligste tegnet på menneskehetens lengsel etter gjenoppbygging og ikke ødeleggelse, etter fremskritt og ikke tilbakeskritt og død. Denne tendensen styrker seg dag for dag gjennom alle tilgjengelige kommunikasjonsmidler, takket være den raske og forbløffende utviklingen av informasjonsteknologien og kommunikasjonsrevolusjonen. Skilleveggene mellom ulike samfunn har kollapset og samfunnenes liv og skjebne har smeltet sammen, noe som markerer en helt ny fase, en fase hvor verdens folk og nasjoner ikke bare er beboere i en liten landsby, som man sier, men medlemmer av én og samme familie, trass i forskjeller i nasjonalitet og rase eller kultur og språk. I alle verdenshjørner er det samhandling mellom alle medlemmer av denne familien, som deler de samme forhåpninger og redsler. Trass i alle feiltrinn som er begått, vil menneskeheten fortsette sin marsj mot det som er “gunstig for folket”, og dette vil føre til at ulike kulturer, identiteter og sivilisasjoners særtrekk bringes nærmere hverandre på veien mot positivt samspill og samhandling, både når det gjelder å ta og gi. Slik vil forståelse gradvis erstatte strid, samarbeid vil erstatte konflikt og integrasjon vil erstatte splittelse.

Man kan si at i vår moderne verden, som er blitt foredlet og utviklet gjennom ekspertise og lang erfaring, på godt og på ondt, beveger seg tillitsfullt i retning av en ny verden og en skinnende globalisering. Dette vil være en ny og positiv verden med fremtidsutsikter for menneskene og en globalisering som sikrer verdier som frihet, sannhet, rettferdighet og samarbeid for alle mennesker i verden. Det vil være en verden hvor alle relasjoner, forhold og lover er basert på et forbud mot alle former for utestengning og slaveri mellom mennesker. Dette innebærer en globalisering uten urettferdighet, undertrykkelse, diskriminering eller tyranni, og en verden full av partnerskap og samarbeid, dialog og sameksistens, og aksept av andre. Dette innebærer en globalisering hvor maktbruk mot grupper, folk og nasjoner med henblikk på å frarøve dem frihet og menneskelig verdighet, vil forsvinne én gang for alle. Kanskje drømmer jeg om for mye ..?
Ute i horisonten skimter jeg en ny verden, en skinnende og blomstrende globalisering. Jeg ser i hvert fall slutten på en forkastelig og dyster historie hvor så mange folk og nasjoner har opplevd grusomheter, tragedier, ødeleggelser og katastrofer. Jeg ser helt klart begynnelsen på en human, fremgangsrik og raus historie full av kjærlighet og brorskap.

Mine damer og herrer,

Fred innad i et land er ikke mindre viktig enn fred mellom land. Krig er ikke bare krig mellom stater. Det finnes en annen og atskillig mer bitter form for krig, og det er den krigen som føres av despotiske ledere som undertrykker sitt eget folk. Det er den krigen som føres av dem som folket har betrodd sine liv og sine skjebner, men som har brutt denne tilliten. Det er den krigen som føres av dem som folket har betrodd sin sikkerhet, men som retter sine våpen mot sitt eget folk. Det er en slik krig folk i arabiske land står overfor i dag.

Samtidig med at jeg står her og snakker til dere, gjennomfører unge arabere, både kvinner og menn, fredelige demonstrasjoner for å kreve frihet og verdighet av sine herskere. De har valgt å gå denne edle veien uten å ruste seg med våpen, men med tro på retten til frihet og verdighet. De marsjerer gjennom en dramatisk scene som legemliggjør det aller vakreste av menneskelig offervilje og frihets- og livslengsel, de protesterer mot de styggeste formene for egoisme, urettferdighet og ønsket om å beholde makt og rikdom.

Mine damer og herrer,

Fred betyr ikke bare å stoppe kriger, men også å stoppe undertrykkelse og urettferdighet. I den arabiske regionen pågår det brutale kriger mellom regjeringene og folket. Den menneskelige samvittighet kan ikke sitte rolig og se på at dette unge arabiske folket, som er i ferd med å slå ut i full blomst, blir høstet av den dødsmaskinen som tyrannene slipper løs mot dem. Ånden i Nobels fredspris er fredens ånd, som vi i dag ser fremover med for å støtte de arabiske folkenes lengsel etter demokrati, rettferdighet og frihet. Hvis vi støtter denne ånden, som Nobels fredspris bygger på, ja da vil vi bevise overfor despotene at vår fredelige kamp er sterkere enn deres mektige undertrykkelses- og krigsvåpen.

Mine damer og herrer,

Motivasjonen, drivkraften og formålet med den arabiske vårens revolusjoner i Tunisia, Egypt, Libya, Jemen og Syria, og bevegelsen i retning av revolusjon i andre arabiske land som Algerie, Marokko, Bahrain, Sudan og andre dukket ikke opp på isolerte øyer, avskåret fra de raske og forbløffende utviklingstrekk og endringer som vår verden er vitne til. Det arabiske folket våknet opp og forstod hvor lite frihet, demokrati og verdighet de hadde. Og de gjorde opprør. Denne erfaringen ligner på mange måter på den våren som blåste over Øst-Europa etter Sovjetunionens fall. Demokratiene i Øst-Europa fikk en trang fødsel, og seieren ble først oppnådd etter en bitter kamp mot de eksisterende systemene. På samme måte ser den arabiske verden i dag at en ny verden er i emning, som tyranner og urettferdige herskere forsøker å motsette seg, men det er uunngåelig at denne nye verdenen til slutt vil oppstå.

Det arabiske folket, som gjør opprør på en fredlig og sivilisert måte, har i så mange tiår vært undertrykket og underkuet av regimene til autoritære tyranner som har innlatt seg selv i korrupsjon og plyndring av folkets velstand. De har gått for langt når det gjelder å frarøve folket sin frihet og naturlige rett til et verdig liv. De har gått for langt i å frarøve dem retten til å delta i styringen av sitt eget og lokalsamfunnets liv. Disse regimene har helt og fullt ekskludert det arabiske folket som et folk med en berettiget menneskelig eksistens, og har latt fattigdom og arbeidsledighet råde grunnen for at herskerne og deres familiemedlemmer etter dem, skulle ha full kontroll over folket. La meg få lov til å si at vårt underkuede folk har gjort opprør for å proklamere at en ny dag er kommet, hvor folkets suverenitet og folkets uovervinnelige vilje vil seire. Folket har bestemt seg for å frigjøre seg og følge i fotsporene til verdens siviliserte og frie folk.

All ideologi, tro, lover og pakter som har oppstått etter hvert som menneskeheten har gått gjennom alle sine ulike utviklings- og vekstfaser, og alle guddommelig budskap og religioner uten unntak, sier at folk som undertrykkes skal forsvares, enten det dreier seg om grupper eller individer. Å forsvare en undertrykket person er ikke noe som bare gjøres for den ene undertrykte personen, men også fordi urettferdighet mot én person er det samme som urettferdighet mot hele menneskeheten.

Mine damer og herrer,

Det Martin Luther King kalte “kunsten å leve i harmoni” er den viktigste kunsten å beherske i dag. For å kunne bidra til denne menneskelige kunsten, er det et vesentlig krav at de arabiske statene forsoner seg med sitt eget folk. Dette er ikke bare et indre anliggende, men også et internasjonalt anliggende som gjelder for hele menneskefellesskapet. Den diktatoren som dreper sitt eget folk gjør seg ikke bare skyldig i et brudd på hans folks verdier og nasjonale sikkerhet, men også et brudd på menneskelige verdier, konvensjoner og internasjonale forpliktelser. Et slikt forhold utgjør en reell trussel mot verdensfreden.

Mange nasjoner, også arabiske folk, har lidd selv om det ikke har vært krig, fordi det heller ikke har vært fred. Den freden de levde med var den falske ”gravenes fred”, en fred som var underkastet tyranni og korrupsjon som utarmet folket og drepte deres håp om en bedre fremtid. I dag bør hele menneskeheten stå side om side med vårt folk i deres fredelige kamp for frihet, verdighet og demokrati, nå som vårt folk har bestemt seg for å bryte tausheten og forsøke å leve etter og virkeliggjøre den udødelige setningen til kalifen Omar ibn al-Khattab, som sa: “Når begynte du å gjøre folk til slaver, de ble jo født som frie mennesker av sine mødre.”

Mine damer og herrer,

Da jeg fikk høre nyheten om at jeg hadde fått Nobels fredspris, befant jeg meg i teltet mitt på Taghyeer-plassen i Sana’a. Jeg var én av millioner av revolusjonære ungdommer. Der var vi ikke en gang i stand til å ivareta vår egen sikkerhet og beskytte oss mot undertrykkelse og underkuelse fra Ali Abdullah Salehs regime. Akkurat da tenkte jeg på den store forskjellen mellom hva freden betyr når den markeres med Nobels fredspris og Ali Abdullah Salehs tragiske overfall på kreftene for fredelig endring. Gleden over å stå på den rette siden i historien gjør det allikevel lettere å bære denne knusende ironien.

Millioner av kvinner og menn, barn og gamle i Jemen strømmet ut i gatene i atten provinser for å kreve sin rett til frihet, rettferdighet og verdighet, og de tok i bruk ikke-voldelige, men effektive virkemidler for å få gjennomslag for sine krav. Vi greide å gjennomføre en fredelig revolusjon på en effektiv og virksom måte, til tross for at det i denne storartede nasjonen finnes over sytti millioner skytevåpen av forskjellig slag. Men det var nettopp dette som var revolusjonens filosofi, som overbeviste millioner av mennesker om å la våpnene ligge igjen hjemme og slutte seg til den fredelige marsjen mot statens draps- og voldsmaskin, kun med blomster, uten noen form for beskyttelse og fylt med drømmer, kjærlighet og fred. Vi var svært lykkelige fordi vi i dette øyeblikket forstod at Nobelprisen ikke bare er en personlig pris tildelt Tawakkol Abdel-Salam Karman, men det er en erklæring og en utmerkelse fra hele verdenssamfunnet for at en fredelig revolusjon har triumfert i Jemen og en anerkjennelse av alt som dette store, fredelige folket har ofret.

Og nå står jeg her foran dere, under denne høytidelige internasjonale seremonien. Her står jeg, i dette unike øyeblikket, ett av de viktigste øyeblikkene i menneskehetens historie, og jeg kommer fra det arabiske orientens land, fra Jemen, med sin visdom og sine gamle, ærverdige sivilisasjoner, med sin over fem tusen år lange historie, det store kongedømmet Saba, fra Jemen med sine to dronninger, Bilqis og Arwa, det Jemen som i dag opplever det største og kraftigste utbruddet av arabisk vårrevolusjon, en revolusjon av millioner av mennesker rundt om i hele landet, som fortsatt raser og eskalerer den dag i dag. Nå er det snart ett år siden denne revolusjonen startet som en fredelig og folkelig ungdomsrevolusjon med ett krav: Fredelig endring og ønsket om et fritt og verdig liv i en demokratisk og sivil rettsstat. Denne staten skal bygges opp på ruinene av et regime bestående av en underkuende, militarisert, korrupt og bakstreversk politifamilie, som har gjort at Jemen har stått på randen til fiasko og kollaps over de siste trettifem årene.

Vår fredelige og folkelige ungdomsrevolusjon er ikke isolert eller avskåret fra den arabiske vårens øvrige revolusjoner. Dessverre må jeg med stor beklagelse og tristhet si at den ikke fikk like stor internasjonal forståelse, støtte eller oppmerksomhet som de andre revolusjonene i regionen. Dette er noe som bør tynge verdenssamfunnets samvittighet fordi det utfordrer selve ideen om rimelighet og rettferdighet.

Mine damer og herrer,

Gjennom dere og dette storartede universelle forum, vil vi formidle et klart og tydelig budskap til verden ved å understreke at:

– Vår ungdomsrevolusjon er fredelig og folkelig og har stor oppslutning i folket. Drømmen er et fritt og demokratisk fedreland uten rom for tyranni, diktatur, korrupsjon eller fiasko. På vegne av revolusjonens ungdommer kan jeg love alle verdens folk at vi forplikter oss til en strategi som går ut på å føre en fredelig kamp, uten å vike unna eller trekke oss tilbake, uansett hvilke forsakelser dette krever av oss og uavhengig av omfanget av statlig undertrykkelse, drap og vold.

– Vår ungdomsrevolusjon er fredelig og folkelig og er tuftet på en god sak, med rettferdige krav og legitime mål, som oppfyller alle guddommelige lover, alle sekulære konvensjoner og pakter om menneskerettigheter til punkt og prikke. Vår revolusjon tar sikte på gjennomgripende endringer i korrupte forhold for å sikre et fritt og verdig liv, uansett hvilke forsakelser og bitre lidelser dette måtte innebære, inntil det er opprettet en demokratisk sivil stat, en rettsstat hvor likeverd og fredelig maktoverdragelse vinner frem.

– Vår fredelige og folkelige ungdomsrevolusjon har greid å tiltrekke seg flere hundre tusen kvinner som har spilt og fortsatt spiller en viktig, merkbar og effektiv rolle i de aktiviteter som gjennomføres, og de har ledet demonstrasjoner ned til den minste detalj. Det er ikke et titalls, men et hundretalls kvinner har falt som martyrer eller har blitt såret i kampen for at revolusjonen skulle seire.

– På grunn av denne fredelige og folkelige ungdomsrevolusjonen har stemmen og gjenklangen av unge menneskers marsj vært dominerende, mens terrorismens og selvmordsbombernes stemme, som Ali Saleh brukte for å rettferdiggjøre sitt regime, har stilnet hen. Fredskulturen vokser og sprer seg, og finner sin plass i alle nabolag og gater hvor disse ungdommene marsjerer med krav om fredelig endring og demokrati.

– Vår fredelige og folkelige ungdomsrevolusjon har vist at verdier og mål som frihet, demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet og pressefrihet, fred, menneskelig sameksistens, kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet, krigen mot terrorisme og motstanden mot vold, ekstremisme og diktatur, er verdier, idealer, krav og mål som er i hele menneskehetens interesse, og som settes høyt av hele det internasjonale samfunnet. Disse verdiene er det ikke uenighet om og de kan ikke anvendes selektivt eller velges bort under påskudd av at det er forskjeller mellom mennesker eller fordi suvereniteten krever det.

Mine damer og herrer:

Jeg har lyst til å understreke at den arabiske vårens revolusjoner har oppstått for å imøtekomme det behovet som folket i denne regionen har for en stat med borgerrettigheter og rettssikkerhet. De har oppstått som et uttrykk for folks misnøye med dagens situasjon som preges av korrupsjon, nepotisme og bestikkelse. Gnisten til disse revolusjonene ble antent av unge menn og kvinner som lengter etter frihet og verdighet. De vet at deres revolusjoner må gå gjennom fire stadier, som det ikke er mulig å hoppe over:

– Avsettelse av diktatoren og hans familie

– Avsettelse av hans sikkerhets- og militærstab og hans nepotisme-nettverk

– Opprettelse av institusjoner for en overgangsstat.

– Utvikling i retning av konstitusjonell legitimitet og opprettelse av den moderne sivile og demokratiske staten.

Den arabiske vårens revolusjoner vil derfor fortsette gjennom de unges innsats, for de er parate til å innlede alle disse stadiene og oppfylle alle disse målene. Verden må i dag gjøre seg klar for å støtte den unge arabiske våren gjennom alle disse fasene i kampen for frihet og verdighet. Den siviliserte verden bør, umiddelbart etter at ungdomsrevolusjonene har brutt ut, begynne å holde tilbake og fryse eiendelene til regimets frontfigurer og til medlemmene av sikkerhets- og militærstaben. I realiteten er dette ikke tilstrekkelig, siden disse menneskene bør bli stilt for retten ved Den internasjonale straffedomstolen. Det kan ikke gis immunitet for drapsmenn som stjeler folkets mat.

Den demokratiske verden, som har snakket mye til oss om dyder som demokrati og godt styresett, kan ikke stille seg likegyldig til det som skjer i Jemen og Syria i dag, og det som skjedde før det i Tunisia, Egypt og Libya, og det som fortsetter å skje i ethvert arabisk og ikke-arabisk land som lengter etter frihet. Det handler om hardt arbeid for at demokratier skal se dagens lys, noe som fordrer støtte og hjelp, ikke frykt og forsiktighet.

Tillat meg, mine damer og herrer, å dele min tro på at fred for alltid vil være menneskehetens håp, og at det beste håpet for en bedre fremtid for menneskeheten alltid vil føre til at vi taler med edle ord og gjør edle gjerninger. Sammen skal vi utvide våre horisonter, en etter en, slik at vi beveger oss mot en verden av ekte menneskelig perfeksjon.

Til slutt betrakter jeg meg selv her jeg står foran dere i dette øyeblikk, et øyeblikk som enhver mann og kvinne ønsker å oppleve på grunn av den anerkjennelse og berømmelse det innebærer. Når jeg gjør det, ser jeg et stort antall arabiske kvinner som har kjempet hardt for å skaffe seg rettigheter i et samfunn dominert av menns overherredømme, uten dem ville jeg ikke ha stått her i dag. Dette overherredømmet har ført til mye urettferdighet for både menn og kvinner. Til alle kvinner som historien og strenge regimer har gjort usynlige, til alle kvinner som har ofret seg for å skape et sunt samfunn med rettferdige relasjoner mellom kvinner og menn, til alle kvinner som fortsetter å snuble på veien mot frihet i land uten sosial rettferdighet eller like muligheter, til alle dere sier jeg: Tusen takk … denne dagen ville aldri ha funnet sted uten dere.

Fred være med dere.